Fri 23rd January 2026
Kirsten Flagstads Plass 1, Oslo
Okay Kaya inntar Operaen i Oslo, med fullt kammerorkester i ryggen. Her vil hun by pÄ kjente lÄter fra de seks albumene sine, og i tillegg presentere helt nytt materiale. Konserten er bare en del av et nytt univers i Okay Kaya-prosjektet, kalt Meantime.
«Meantime er bÄde et tilbakeblikk og et blikk fremover. Jeg Þnsker Ä gi sangene mine nytt liv gjennom samarbeid med Obo Orchestra, filmskaper Sam Kuhn, forlaget Triangle Books og samtidig dokumentere reisen til Okay Kaya-prosjektet med musikk, bilder og film. Meantime skal fungere som et levende arkiv», forteller Kaya Wilkins.
«En konsert, et album, en film og en bok som viser hvor musikken min har vÊrt og hvor den kanskje kan bevege seg videre. De ulike samarbeidene hiver prosjektet ut i lyd, bilde og performance pÄ mÄter som kan oppleves friskt eller fÄ hjertet til Ä synge.»
Kaya Wilkins er en norsk-amerikansk musiker, komponist og tverrfaglig kunstner basert i Oslo, kjent for Ă„ spille inn og opptre under navnet Okay Kaya.
Arbeidet hennes spenner over musikk, performance og visuell kunst, og utforsker ofte temaer som intimitet, identitet og psykologisk nyanse.
Wilkins har gitt ut flere kritikerroste album, inkludert Both (2018), Watch This Liquid Pour Itself (2020) â som vant Spellemannprisen 2021 for Beste Indie/Alternative â Surviving Is the New Living (2020), The Incompatible Okay Kaya (2021) og SAP (2022). Hennes siste album, Oh My God, Thatâs So Me (2024), ble rost av Pitchfork for sine «medfĂžlende og tett fokuserte observasjoner om samtidens tilstander av distraksjon og frakobling».
Hun har samarbeidet med en rekke forskjellige artister, inkludert Baba Stiltz, Onyx Collective, Anne Imhof, Porches, King Krule, Deem Spencer, LâRain, Austin Lee og Adinah Dancyger.
Som visuell kunstner har Wilkins stilt ut sitt arbeid pĂ„ Melk (Oslo, 2022), Entrance (New York, 2022) og K4 Gallery (Oslo, 2021), og hatt en soloutstilling kalt SANDPLAY pĂ„ Etage Projects (KĂžbenhavn, 2021). Hun har opptrĂ„dt pĂ„ MUNCH (Oslo, 2021), MusĂ©e dâOrsay (Paris, 2022) og Institute of Contemporary Art (Boston, 2024).