På 60-tallet lot komponisten Philip Glass seg inspirere av en reise til India, der han lærte om fredsaktivisten Gandhis styrke og moralske mot. Resultatet ble verket Satyāgraha (1979), en minimalistisk opera om rettferdighet og fred, og om en åndelig leder som endret verdenshistoriens gang.

Borgerrettighetsforkjemperen Mahatma Gandhi (1869-1948) ble selve symbolet på Indias antikolonialistiske kamp. Han ansporet tilhengerne sine til ikke-voldelige protester. Nøkkelen til denne protestformen lå i holdningen 'satyāgraha', et sanskrit-ord som betyr det å insisterende holde fast ved sannheten. Original-librettoen på sanskrit er delvis hentet fra hinduistenes hellige skrift Bhagavad Gita og peker mot paralleller mellom hinduismens mytologiske kamper, og Gandhis egne kamper, først i Sør-Afrika.

Denne forkortede utgaven av Glass’ opera blir framført av masterstudenter ved Operahøgskolen, bachelorstudenter i samtidsdans ved KHiO og Norges musikkhøgskoles sinfonietta. Glass’ sykliske og repetitive musikk mikser solostemmer med synthesizere, strykere og treblåsere. Under denne spesielle framføringen med dans og video, vever fysisk bevegelse og tekst seg sammen med musikken i en kontinuerlig flyt-tilstand som åpner for meditering over Gandhis budskap - og betydningen av de forskjellige formene for motstand som finnes i dag.